Hopp til innhold

Fredrik Vilhelm von Buxhoevden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fredrik Vilhelm von Buxhoevden
Født13. sep. 1750Rediger på Wikidata
Võlla mõis (Guvernementet Livland)[1]
Død4. sep. 1811Rediger på Wikidata (60 år)
Koluvere slott
BeskjeftigelseMilitær leder Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedVtoroj kadetskij korpus
EktefelleNatalia Buxhoevden
FarOtto Friedrich von Buxhoeveden
MorHelena Charlotta von Weymarn[2]
BarnPeter von Buxhoeveden
Alexander von Buxhoeveden
Sofja Buxhoevden
Natalya Fedorovna Buxhoeveden
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Utmerkelser
11 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Den hvite ørns orden
2. klasse av Sankt Vladimirs orden
1. klasse av Sankt Vladimirs orden
Andreasordenen
Gullsverd for tapperhet
3. klasse av St. Georgordenen
4. klasse av Sankt Georgsordenen
Sankt Stanislaus-ordenen
2. klasse av Sankt Georgsordenen
Sankt Stanislaus-ordenen
TroskapRusslands flagg Det russiske keiserdømmet
VåpenartInfanteri
Tjenestetid17641809
Militær gradInfanterigeneral
EnhetDen keiserlige russiske hær
Deltok iDen russisk-tyrkiske krig (1768-1774)
Den russisk-svenske krig (1788–1790)
Napoleonskrigene
Finskekrigen

Fredrik Vilhelm von Buxhoevden (russisk: Федор Федорович Буксгевден) (født 2. septemberjul./ 13. september 1750greg. i Saaremaa, død 23. augustjul./ 4. september 1811greg. ved Kullamaa) var en tysk adelsmann og russisk general og greve, mest kjent for sin ledelse av de russiske styrkene under finskekrigen 1808-1809.

Fredrik Vilhelm von Buxhoevden nedstammet fra en gammel tysk baltisk slekt fra Livland, opprinnelig fra Niedersachsen, hvor blant andre Albert av Riga var en fjern slektning. Buxhoevden fikk stilling i Den keiserlige russiske hær allerede i 1764 og deltok fremgangsrikt i den Den russisk-tyrkiske krig. I 1770 ble han utnevnt til fenrik ved fortifikasjonstroppene. Etter å ha giftet seg «fornemt» steg han raskt i gradene, ble oberst i 1783 og generalmajor i 1789.

Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) kommanderte Buxhoevden en brigade og unnsatte Viborg og Fredrikshamn og han deltok også i det første slaget ved Svensksund den 24. august 1789. I den russisk-polske krig tjenestegjorde han i 1793-1794 som divisjonsgeneral og ble etter den fremgangsrike krigen militærguvernør i det erobrede Warszawa. Han ble også adlet som greve i Pommern, samme tittel fikk han også året etter i Russland. Karrieren fortsatte med utnevnelser til generalløytnant og overkommandant i St. Petersburg i 1797, men allerede året etter falt han i unåde hos tsar Paul I og måtte trekke seg tilbake til sine gods, hvor han var guvernør for det russiske Guvernementet Livland en periode i 1803–1807.[3]

Napoleonskrigene

[rediger | rediger kilde]

Etter tsar Paul Is død ble Buxhoevden av den nye tsaren Aleksander I gjeninntatt i tjeneste og deltok i Napoleonskrigene. I 1805 hadde han kommando over de alliertes venstre flanke i det viktige slaget ved Austerlitz. Høsten året etter ble han øverstkommanderende i Østpreussen men etter noen mindre vellykkede slag ble han erstattet av general Bennigsen. Etterfølgeren tapte imidlertid i det viktige slaget ved Friedland i juni 1807 og ved det fikk Buxhoevden tilbake sin tidligere kommando.

Finskekrigen

[rediger | rediger kilde]

Før angrepet på den finske delen av Sverige fikk Buxhoevden stillingen som øverstkommanderende, noe av grunnen kan ha vært hans relativt vellykkede kommando i Østpreussen hvor han viste diplomatiske evner. Den innledende fremrykkingen i finskekrigen gikk raskt, Åbo ble inntatt av hovedstyrken etter en måned, i mars 1808 og Buxhoevden etablerte sitt militære hovedkvarter og sitt sivile administrasjonssenter der, mens beleiringen av festningen Sveaborg lyktes for russerne. I diktet «Landshövdingen» av Johan Ludvig Runeberg skildres møtet mellom Buxhoevden og landshövdingen Wibelius.

Utover våren og sommeren gikk de svenske styrkene til motangrep og en presset Buxhoevden inngikk en våpenhvileavtale i Lohteå i den 29. september 1808, noe som vakte stor misnøye i St. Petersburg. Etter våpenhvilens opphør fortsatte kampene og Buxhoevden bekreftet i november Konvensjonen i Olkijoki, samme måned fikk han avskjed grunnet sykdom. Kommandoen over de russiske styrkene i Finland ble overtatt av general Bogdan von Knorring.

Etter freden i Fredrikshamn ble Buxhoevden utnevnt til generalguvernør i Storfyrstedømmet Finland og hans ettermæle i stillingen var at han var rettvis og edelmodig.

Han døde i 1811 på sitt gods i Lode i dagens Estland.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Wikipedia på estisk[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ A ja O Taskuteatmik Eesti, utgitt av forlaget Eesti Entsüklopeediakirjastus, Tallinn 2007, side 127.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hårdstedt, Martin Finska kriget 1808 – 1809 Prisma (2006) ISBN 9151841010

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]